fra Emil Simonsen
Høsten er kommet og studer er i gang for fullt. Jeg har kommet meg på plass på Concordia Seminary i Saint Louis. Her tar jeg mitt utvekslingsår som Fjellhaug- og AdFontes-student. Det setter jeg stor pris på ettersom jeg her får stor innsikt i den pastorale delen av tjenesten, samt solid teologisk utdannelse.
Litt om meg
Jeg er født og oppvokst i Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn (DELK) i Moe menighet, Sandefjord. Som barn ante jeg ingenting om Guds kall til prestetjeneste for meg. Men jeg var godt kjent med kirkelig engasjement likevel, og regnet nok med at jeg kom til å bli eldste en gang, slik som min far var i mange år. Selv ble jeg som ungdom utfordret på å bidra med saksofonspill, søndagsskole-ledelse og andakter på ungdomsklubben. Men det var ikke før på Bibelskolen i Grimstad at jeg begynte å kjenne dragning mot prestetjeneste. Jeg syntes bibelstudier var utrolig spennende og likte godt en mer systematisk og metodisk lesning av Bibelen. Liknelsen om talentene (Matt 25,14-30) fikk meg også til å reflektere over egne evner og interesser. Jeg innså at disse var nokså spredt over et videre spekter med overvekt i det kreative hjørnet: Musikk, kunst og formidling. Folk hadde også sagt til meg: «Det er rart om du blir noe annet enn pedagog.» Så jeg skjønte at det er som prest jeg best kan bruke disse evnene.
Studiene
Nå sitter jeg her i USA, bachelorgrad i teologi og misjon i lomma, mastergrad påbegynt. Det er trivelig å kunne reise til andre siden av verden og møte søsken i troen. Mange ansikter lyser opp når jeg sier at jeg er fra Norge – det synes jo ikke så godt på utsiden ettersom vi ser nokså like ut vi og amerikanerne. Mens jeg er her, ønsker jeg å fokusere på mer praktiske fag som går inn på prestetjeneste.
I høst tar jeg fagene Introduksjon til pastoral tjeneste (Lærer: Dr. Peter Nafzger), En teologi om etikk og menneskelig omsorg (Dr. Joel Biermann) Mosebøkene (Dr. Kevin Golden) og Profetene (Dr. Phil Penhallegon).
Til våren skal jeg ta fagene: Sjelesorg og ordene (Dr. Mark D. Rockenbach), Prekenlære (Dr. Stephen Pietsch), Mann og kvinne i skaperverket (Dr. Joel Biermann) og Om de borgerlige ting (CAXVI) (Dr. Joel Biermann)
Mosebøkene og Profetene er eksegese/tolkningsfag. (red. anm.) Her leser vi tekstene på grunnspråket, i mitt tilfelle på hebraisk, og lærer å bruke språket i vår tolkning av teksten. Tilhørende disse emnene har vi ‘laboratorier’ der vi går ennå dypere inn på de språklige konstruksjonene vi kommer over. Jeg har altså «Hebrew lab» i en time etter lunsj på mandager. Til våren skal jeg ikke ha eksegese-fag, men jeg fortsetter i lab-en for å opprettholde språkkunnskapene. Da blir jeg også med i en gresk-lab, hvilket jeg ikke har i høst … Vi har også ‘formings-laboratorium’ der vi fokuserer på vår egen personlige utvikling mot den pastorale tjenesten. Dette synes jeg er fint og nyttig.
Og siste bit av timeplanen min foregår på søndager. Jeg har fått tildelt en praksismenighet der jeg skal være med å lede liturgi og holde bibeltimer. Kanskje jeg får lov til å preke en gang til våren til og med – tross min europeiske aksent. Foreløpig har ingen gjettet riktig – har fått spørsmål om den er skotsk eller fra Wales, fransk eller nederlandsk. De vet ikke at det er et kompliment å bli feiltatt med en skotte og unnskylder seg. Men alle er glade for at en nordmann ville ta turen.
Utfordringer
Språket er en utfordring. Ikke nødvendigvis å forstå hva folk sier eller å lese bøkene. Men det at selv om folk skryter av engelskferdighetene mine, vegrer jeg meg likevel litt ekstra med å rekke opp hånda i timen. Det blir litt ekstra skummelt å lede liturgi. Og jeg bruker litt ekstra tid på å formulere setningene i de utallige innleveringene mine … Samtidig kjenner jeg meg nok mer og mer trygg etter hvert som dagene går og engelsken kanskje blir enda bedre.
Jeg har også hatt litt vanskeligheter med energinivået mitt. De første ukene håpet jeg at det bare var «innrykksreaksjoner», at inntrykkene fra en annen kultur langt borte hjemmefra tappet litt ekstra. Jeg hadde begynt på enda et fag i tillegg til de jeg listet over. Men jeg måtte rett og slett snakke sant om livet og si at jeg tror det er for mye for meg. Det er jo et nederlag å måtte droppe ut av et fag, men samtidig ville jeg ikke at dette skulle berøve meg fra alle kulturelle utvekslings-opplevelser. Når jeg ikke hadde overskudd utover studiene til å utforske byen og få meg venner, måtte jeg ta en avgjørelse. Og jeg er glad for at jeg greide å gjøre det. Jeg har ikke lett for å si nei, men dette ble en øvelse i nettopp det.
Til slutt
Jeg er takknemlig for muligheten jeg har fått til å reise hit. Jeg har fått utrolig gode økonomiske vilkår her, CSL sponser meg med et generøst utvekslings-stipend. Om du ønsker å be for meg, tar jeg gjerne imot forbønn om at jeg må ha nokk krefter og konsentrasjon til studiene og at jeg må lære mye av menneskene jeg møter her så jeg kan bli en god prest.
Takk!
Med vennlig hilsen
Emil Simonsen